Eva Beate - litt om alt og ingenting

Endelig kommer jeg inn på denne bloggen. Du kan lett si de har hatt noen små problemer i dag også. Den er mye stengt / nede, og ingen får lest den. Jeg får heller ikke skrevet noe. Slik er ikke moro.
Derfor benytter jeg derfor nå anledningen til å ønske deg velkommen til min nye blogg. Jeg har jobbet aktivt med den i kveld, og anser meg selv såpass fornøyd at jeg håper du vil ta et besøk.

Min nye blogg finner du på : mittbeik.com

for å komme til den nye bloggen.

 

Til deg Bestefar - jeg kommer innom en dag og fikser ny snarvei til deg. En slik som du har nå, men sånn at du slipper å ta snarvei om her hver gang du vil lese. :) Til dere andre -  en av mine faste, trofast og lengst værende faste leser er min egen, kjære bestefar. Er ikke det kult? :-)

Ha en fortsatt fin helg alle sammen.

 

Hei søte!

Takk for innspill vedr. blogg.no og andre plattformer. Etter å ha tittet litt rundt igår, samt utforsket blogg.no enda litt mer, har jeg kommet til det valget at jeg skal bytte plattform. Jeg har valgt å kjøpe meg eget domene og ny blogg vil dukke opp. Jeg skal blant annet se litt på designmulighetene på Wordpress før jeg viser den frem ;-) Jeg fortsetter i mellomtiden her på blogg.no, så sant jeg får lov.

Bildene går igjen - det er en grunn utenfor min kontroll

Idag har vært en meget spennende dag. Først time hos fysioterapeuten etter operasjonen. Først må jeg si at jeg synes det er veldig motiverende at fysioterapeuten viser oppriktig interesse for hvordan det har gått siden sist og hva de fant under operasjonen. Det var liksom ikke sånn "jeg vil vite fordi jeg må". Det var mer "jeg vil vite fordi det interesserer meg". Det gjør noe med motivasjonen. Selve fysiotimen gikk strålende - som natt og dag. Stor forskjell i gjennomføring av samme øvelser som tidligere.

Dermed starter den store jobben - opptreningen. Den blir lang. Fysioterapeuten min var helt klar på at det ville bli mye trening, mye svette og selv noen tårer. Det blir en tålmodighetsprøve, men jeg er kanoninnstilt på at dette skal gå :-)

Det har vært litt rolig på bloggen siste dager. Jeg har hatt noen tunge dager som gjør det vanskelig å være kreativ. Jeg har brukt muligheten til å publisere svarene på spørsmålsrunden. Jeg har igjen ett-to innlegg her - som kommer i løpet av de neste dagene :)

En annen ting som gjør det vanskelig å skrive - og være kreativ er blogg.no selv. De siste måneden, om ikke to, så har blogg.no hatt EKSTREME utfordringer og jeg synes det er utrolig kjedelig. Jeg har prøvd å være tålmodig med plattformen, men det tærer. Det tærer kraftig. Motivasjonen daler liksom bittelitt - når jeg aldri kommer inn!  Blogg.no har lenge hatt et litt frynsete rykte og mange misliker plattformen. Jeg føler selv at mange som blogger via blogg.no blir sett på som litt "mindre seriøse" bloggere - selvom jeg mener klart og tydelig at det er bloggeren som skaper sin egen blogg, uavhengig av plattform. Jeg føler at de har fått et enda verre rykte.

Jeg er litt usikker på hva jeg vil gjøre. Jeg har lyst til å bytte plattform, men det har jeg gjort så mange ganger før at jeg føler jeg blir useriøs. Jeg har blant annet vært på gratis Wordpress, men begresningene rundt design gjorde at jeg ikke trivdes.Jeg har lyst til å skaffe meg mitt eget domene, og benytte den plattformen som har et VIRKELIG sterkt rykte - wordpress. Jeg har gått litt i tenkeboksen, men fortsetter å blogge enn så lenge her på blogg.no.

Har dere noen innspill? Dere har sikkert opplevd at blogg.no har vært på bærtur som lesere av min og andre sine blogg.no-blogger. Blant annet lurer jeg på hvor mye bedre det kanskje er å ha eget domene? :) Evt. andre plattformer som er gode?

Denne gange har jeg svart på spørsmål knyttet mot blogging :-)

 

Hvorfor blogger du?
Jeg synes det er veldig gøy å skrive, og er opptatt av å skrive innlegg som har innhold. Jeg synes det er gøy å dele og jeg synes det er utrolig inspirerende, givende og ikke minst koselig med alle de hyggelige kommentarene jeg får på det jeg publiserer på bloggen min. Jeg tror bloggen er litt som en dagbok - den uten alle dype hemmelighetene.

Hvilke bloggere henter du inspirasjon fra?
Jeg henter inspirasjon fra Camilla og Siv fordi de har så positive og reflekterte blogger.
Jeg henter inspirasjon fra Kari fordi hun har så gode variasjoner, uten at det blir for mye.
Jeg henter inspirasjon fra Marita og Hilde for de gir alltid fantastiske kommentarer (Det gjør mange av dere!).
Jeg henter inspirasjon fra Maren fordi hun tar så utrolig flotte bilder.
Jeg henter inspirasjon fra Hege og Hanne fordi jeg synes de skriver på en måte som får meg gjerne til å le

Hvilke blogger leser du?
Hurra, - stadig flere. Det er jo så utrolig mange fine blogger der ute. Jeg bruker Bloglovin aktivt, så alle blogger jeg leser blir lagt til der, og alle innlegg som skrives og dukker opp der leses :-) Alle bloggene som er nevnt i spørsmålet over, er jeg innom daglig :-)

Hvor lenge har du blogget?
Jeg har blogget i snart fire år - siden 2008.

Jeg må komme med en anbefaling til dere som har iPhone og som gjerne bruker den aktivt som syvende sans. Det vil si at du bruker kalenderen på telefonen din aktivt. Jeg gjør nemlig det. Etter at iCloud kom på nett, så har jeg funnet så utrolig lettvint å bruke kalenderfunksjonen gjennom iOS - systemet. Jeg kan legge inn avtaler via telefonen, iPaden eller pcen min - også synkroniserer de seg uten at jeg trenger å tenke så veldig over det. Telefonen har jeg jo med meg overalt - siden jeg er så avhengig som jeg er av den, og dermed har jeg også lett med meg kalenderen min også.

Jeg har ikke vært helt fornøyd med kalender-appen til Apple, fordi jeg synes den er veldig upraktis til å få rask oversikt og overblikk - spesielt når jeg bruker iPhone, som jeg gjør mest. Den mangler for eksempel og viktigst for meg en enkel ukesoversikt. Dessuten er månedsoversikten veldig upraktisk, fordi du må lete deg frem til hver enkelt dag for å se hva du har av planer og når. For meg som bruker den aktivt så har jeg lat meg irritere av dette.

Jeg måtte derfor prøve ut en ny app, da en bekjent av meg tipset meg. Den heter Week Calender. Jeg falt pladask med engang. Dette er helt klart en av mine "must-have" apper. Dens viktigste fordel ovenfor den kalenderen man allerede har er visningsmulighetene. Jeg har endelig funnet en kalender hvor jeg får de ukesoversiktene jeg trenger - akkurrat som i kalenderboken. Dessuten er mini-måned (som det blir kalt) er mye bedre månedsoversikt enn den man finner i Apple-kalenderen. Week Calender er ikke gratis, men verdt pengene for den aktive kalenderbruker eller den funksjonelle kalenderbruker. Den er lett håndterlig, synkroniserer seg med Apples systemer, slik at jeg fortsatt har kobling til iPad og iCloud, Det er dessuten mye morsommere å bruke emoji, og farger - noe som bringer frem smilet hos meg.

 Bildene er fra App Store

Jeg har avholdt spørsmålsrunde og har fått inn flere gode spørsmål, som nå er besvart. Det gikk radig unna, samtidig som det tok tid - å svare altså. Jeg er litt flink til å svare veldig utfyllende av meg og det gjorde jeg visst denne gangen også. Jeg velger derfor å publisere svarene litt etter litt utover uka, og har delt spørsmålene inn i ulike områder. Det letter dere for å lese et evig langsidig innlegg :-)

Jeg begynner med studiene mine. Jeg fikk inn tre-fire spørsmål rundet det, som har fått lange svar.

Hva studerer du og hvor lenge har du igjen?
Sykepleierstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor jeg er en av de mange som tilhører Oslo-delen av skolen. Jeg har igjen to emner av studiene mine på 15 studiepoeng hver - hvorav det ene er en praksisperiode og det andre er bacheloroppgaven min. Oppgaven skal etter planen leveres i starten av juni. Praksisperioden skal jeg ta opp igjen i januar 2013 - siden jeg ble sykmeldt fra den ordinære. Å bli skadet i en praksisperiode er utrolig kjedelig.

Vil du fortelle litt om yrke som du skal tre inn i?
Verdens beste yrke ? hvor du betyr noe for menneske du hjelper. Sykepleie er et allsidig yrke med mange muligheter. En sykepleier må ikke jobbe på et sykehus eller i et sykehjem. Jeg valgte sykepleie for å kunne hjelpe mennesker som opplever sykdom eller skade, og hjelpe de igjennom sykdommen. Jeg er opptatt av de grunnleggende behovene hos mennesket, som er et av de viktigste tingene en sykpleier skal kunne, og hvordan behovene blir ivaretatt. Vi har som mennesker både fysiske og psykososiale behov som trues ved sykdom, skade eller helsesvikt.

Spesielt er jeg engasjert i pasientenes psykososiale behov og opplevelser, fordi jeg mener mange sykepleier fort glemmer bort pasientenes opplevelse og følelser. Mange sykepleiere er veldig praktiske, og noen ganger det veldig bra - fordi de ofte blir gode i det de gjør. Allikevel er ikke alltid det nok for at pasienten føler seg ivaretatt. Jeg er opptatt av begrep som «hjelp til selvhjelp» og pasientopplevelse, og hvordan sykepleier setter fokus på dette. Jeg er også opptatt av arbeidsmiljø og arbeidsformer, som skal komme pasienten til gode (eksempler på områder jeg har fordypet meg i er dokumetasjon og medikamenthåndtering).

Du møter mange skjebner, mange flotte mennesker og mange intressante historier.
... og så det er ikke så ekstremt som siste bilde skal ha det til (synes jeg) - men det er en stadig mer relevant problemstilling i disse økonomiske tider. Det finns selvfølgelig noen slik dager, men på langt nær alle.

Hva gjør at du vil jobbe med dette, og hva slags langsiktige mål har du?
Jeg har alltid brydd meg om andre mennesker, alltid hatt glede av å hjelpe andre mennesker kjente som ukjente og jeg har så lenge jeg kan huske fått tilbakemeldinger på at jeg er veldig empatisk. Det er en egenskap hos meg som jeg ikke kan gjemme vekk på et kontor, men heller bruke til det gode for andre mennesker. Jeg har dessuten alltid latt meg fascinere av menneskekroppen - den er utrolig spennende. Jeg tenkte lenge å bli lege, men er veldig glad for at det ble sykepleier. Jeg kommer så mye tettere innpå pasientene og det gir meg mye.

Langsiktig vil jeg jobbe innenfor akuttmedisin - det er et fagområde hvor jeg virkelig er i mitt ess. Jeg elsket de vaktene jeg hadde på ambulansen - det var nesten så jeg angret på at jeg ikke ble ambulansearbeider et sekund (bare nesten). Jeg vil i fremtiden ta meg en relevant videreutdanning som f.eks anestesisykepleier. Mange mener jeg trolig også vil ende opp som avdelingssykepleier - fordi jeg er veldig administrativ av meg, som person. Jeg benekter ikke fremtiden, men det er ikke noe jeg planlegger pr. idag ;-)

Bilde : weheartit.com
- slik ser du ikke meg siste dagen før eksamen

Har du noe bra studietips?
Det er en ting jeg gjør til hver eneste eksamen, som nærmest ingen andre gjør virker det som. Jeg tar meg helt fri fra som har med skole å gjøre siste dagen før eksamen. Den dagen hvor de fleste andre stressleser, eller «bare skal gå over litt en siste gang», men som sitter hele dagen. Jeg legger vekk bøker, notater og alt som kan minne meg på eksamen, også gjør jeg noe helt annet hele dagen. Jeg snakker heller ikke med medstudenter - bare kanskje noen av de nærmeste. Da unngår jeg stresslesing og frykt for alt det jeg ikke kan. Det jeg ikke har lært til den dagen, det lærer jeg aldri før eksamen. Hjernen min får pause fra innholdet, klarner opp og alt ligger til rette for en god eksamen.

Dagen igår ble ganske så fin. Det var nydelig vær hele dagen, så vi fikk gjort kjempemasse på gården. Den er nå sommerklar :-) Det samme er alle bilene - foruten at min lille Rotta kunne trengt en utvendig sommervask.

Innlegget er krydret med bilder fra gården igår. Plenen er allerede flott sommergrønn, og brutteren fikk klippet den en runde igår. Selv brukte jeg dagen igår på å sette igang med noen av de prosjektene jeg har dannet meg med tankene i tiden jeg har gått skada. Det er ikke få! 

Bildene er fra familiegården, stedet hvor jeg bor. Det er ganske så fint her.


Idag har dagen gått med til stor rundereise på Nedre Romerike. Blant annetfikk jeg besøkt jobben min en tur - noe som alltid er veldig koselig. Det blir ofte en slik stortur på inneklemte dager. Mamma og pappa har nemlig hatt fri og da må de utnytte dagen til det fulle. Jeg har fått kjøpt meg noen nye bokhyller nå til soverommet (en del av et prosjekt jeg har).

I morgen skal jeg bruke litt tid hjemme på gården (snart hjem å bo for fult igjen). Jeg skal også prøve å få skrevet litt på oppgaven min. Jeg sliter med å finne igjen konsentrasjonen, og i morgen er det nøyaktig fem uker til innlevering. Hvis jeg får skrevet 300 ord i morgen - så er jeg fornøyd. Målet er allikevel 500, som jeg har beskrevet tidligere.

God morgen!

Frustrasjonen fra igår la seg raskt. Det begynner å bli en vane at Lillestrøm ikke vinner, så det går liksom fort over. Det er utrolig hva man liksom blir vant med. Det er ingen vits å bruke energi på det - for min del. Jeg håper dog spillerne bruker litt energi på det, for å finne en løsning til at det kan gå bedre.

Jeg lever enda på dette smilet fra fredag - så det passet å vise bildet igjen.

Jeg håper dere hadde en fin dag igår?
Jeg må si dagen min var veldig ålreit, foruten det nevnte. Jeg klarte selvfølgelig (d'oh) ikke å holde meg unna Cubus igår. Jeg er alt for glad i å handle klær. 30% avslag på ALLE varer er et alt for fristende tilbud for lommeboka mi. Det ble med et par nye plagg igår, samt et par basic plagg. Cubus er veldig flink på basic - og det er jeg glad for. Jeg tror jeg nå har handlet nok klær for en stund. Neste runde skal ha fokus rettet mot sydenferien. Det må enda litt lettere plagg på plass, samt badetøy! ;-)

Jeg begynte foresten i går og svare på de spørsmålene jeg har fått inn fra dere. Det er jo så utrolig mange kule spørsmål. Takk alle som sendte inn - dette var moro. Jeg merket det engasjerte, for jeg har veldig utfyllende svar. Jeg håper å få publisert svarene i løpet av uken som kommer.

Den lange røde låven til høyre er "min" :)

Idag skal hele familien tilbringe dagen på gården. Den skal også igjennom en aldri så liten vårklargjøring - som vi ikke har fått gjort enda. Jeg vet at mamma har planer om å rake hagen, broren min skal kjøre over all plen med traktorklipperen, mens søsteren min og pappa skal skifte dekk på "Rotta" :-) Dessuten dukker trolig bestefar opp - han tenker seg å vaske bil. Selv skal jeg sysle både litt innendørs og utendørs, samt ha gåtrening. Det er spådd fint vær - så jeg tror det blir ganske koselig. Det er ganske idyllisk på gården når sola skinner, det er varme i lufta - og det er grønne omgivelser. Slik som på bildet over. I ettermiddag skal vi grille. Det høres herlig ut, gjør det ikke?

Hvordan har deres helg vært?
Jeg ønsker dere alle en fin søndag og en god ny uke! :-)

Kamp på Åråsen igjen... og gjett hvem som ikke var der?
Krykkene er kastet, men det er alt for tidlig å stå i 2,5 timer og heie slik som jeg liker. Det å være fotballsupporter er sport - tro det eller ei - og slike sportsaktiviteter er jeg ikke klar for enda.Jeg kunne ha sett kampen på TV, men idag gadd jeg ikke det heller.

Siden jeg ikke så kampen kunne jeg ha spart dette innlegget, men resultatet gjør meg frustrert og frustrasjonen må ut. Lillestrøm spilte mot Strømsgodset idag. 1 mål til Strømsgodset. Ingen mål til Lillestrøm. Dermed vant Strømsgodset og det er det der jeg er så lei.

Jeg er lei tap. Jeg har ikke kjent på en seier på så evig lenge, og det er frusterende. Det er så frusterende når laget ditt ikke vinner. Hvis et lag skal kunne "overleve", så må de også vinne kamper. Ikke bare spille uavgjort eller tape. Det funker ikke. Noen kamper er vi kjempegode, scorer mål, styrer kampen og er klart best, men da funker ikke de defensive spiller og vi slipper inn mål sånn på de mest hårresiende tabber. F.eks: kampen mot Rosenborg, kampen mot Enga og kampen mot Molde. Så er det de kampene hvor vi spiller ok eller dårlig, I disse kampene er egentlig forsvaret ikke så ille gæli og det blir ikke så mange baklengsmål - slik som idag. Kun et mål til mostanderen, og det på corner. Problemet med disse kampene er at da klarer man ikke å score mål.

Det kan ikke være slik at det ene funker den ene kampen, og det andre i den andre. Forsvaret og angrepsspillerne må kunne funke i samme kamp! Vi vinner vi - den dagen de gjør det og klarer å prestere over hele banen under HELE kampen. Jeg aner bare ikke når... Jeg lengter. 

Det er en ting jeg er veldig glad i er å få pakke i posten. Det er alltid like spennende, selvom jeg som oftest vet hva pakken inneholder. Forrige uke handlet jeg og søsteren min på salg på nett. Jeg liker å handle på salg. Denne gangen fikk jeg 11 plagg, pluss to andre småting, til den greie sum av kr. 700 kr.

To nye gensere

To nye nattrøyer - en blå og en rosa

Nye truser, og nye sokker ;-) 

Ny cardigan - som allerde har rukket å bli mitt nye favorittplagg

Det er forresten salg på Cubus i helgen. 30% avslag på ALLE VARER! Jeg må prøve å begrense meg. Dumt å kjøpe maaange nye plagg, når jeg skal prøve å krympe. Det er samtidig greit å fornye garderoben litt - underveis også. Dagens plagg kan jeg ha lenge - for de passer, samtidig som de er litt "trange". Det vil si - de kan passe enda bedre senere ;-)

Ut på tur, aldri sur. Idag er det oppfølgning hos fastlegen. Hun har vært kjempeflink til å følge meg opp mens jeg har gått skadet. Kanonflink fastlege! Idag skal hun oppdateres på hvordan operasjonen har gått, samt at vi skal tenke litt veien videre blant annet med tanke på jobb. Jeg har også tenkt å be om å få fjernet to føflekker jeg har på halsen (- de blir nok ikke fjernet idag, men planlegge evt. når). De er harmløse, derfor har jeg aldri gjort noe med dem - men nå har jeg jo frikort! Litt utnyttelse av systemet er vel lov eller? ;-)

Ser du foresten en forandring idag? ;-))

Først litt egenreklame - for jeg later som at det er lov.

• Visste du at du nå kan følge denne bloggen både på Facebook og Bloglovin. Sjekk ut link >her< og >her<.
• Dessuten er jeg å finne på det nye kule - Instagram. Du finner meg om du søker på evabeik.
• Jeg har også en spørsmålrunde gående - har du stilt meg noen spennende spørsmål >her<?
  
  

Takk for alle støttende og engasjerende kommentarer på forrige innlegg. Det er så koselig - dessuten forplikter det når såå mange har fått med seg hva jeg har lovet meg selv. Det hjelper veldig på motivasjonen og viljen.

Idag klarte jeg å stå opp, sammenlignet med igår. Det gjør jo at man automatisk får gjort litt mer i løpet av en dag. Jeg har snakket med fysioterapeuten min - jeg begynner jo nå å bli utålmodig på å komme igang med øvelser. Det vil sikkert glede henne når vi møtes til uka. Dessuten har jeg snakket med sykehuset. Jeg måtte ringe inn, fordi ingen fortalte meg da jeg var der på fredag om det var belastningsrestriksjoner eller fri belastning. Jeg måtte ringe å spørre idag - fordi... wait for it.... JEG VIL KASTE KRYKKENE! Ja, du leste riktig.

Jeg trenger ikke  krykkene mine lenger, for det gjør ikke vondt å gå! Det eneste utfordringen er at jeg kan ikke gå normalt, så jeg sliter på ryggen. Det gjør jeg på krykkene også - så sånn sett er det ett fett. Jeg kunne ikke ha kastet krykkene om det var belastningsrestriksjoner, men det var det ikke og gleden var derfor stor. Den er stor. Det er så deilig! - å gå uten vondt! Ahh, så lenge siden <3 Så deilig <3

Ortopden min har skrevet i operasjonsbeskrivelsen min "at jeg må trene ekstremt mye for å gjenvinne styrke, bevegelighet og funksjon i kneet". Samtidig påpeker han at det må skje gradvis - altså må det tålmodighet til. Han skriver også at en vektreduksjon vil være hensiktsmessig på lang sikt.

• Jeg har ikke så mye brusk igjen i kneet mitt nå - og dermed utsatt for slitasjegikt i fremtiden. Det kan forebygges med trening og styrke muslaturen rundt kneet.
• Jeg er overvektig - og dermed utsatt for slitasjegikt i fremtiden. Det kan forebygges med vektreduksjon. Jeg har for lengst fjernet 15kg, men mer må til.

At jeg har begge de to faktorene som øker risikoen for slitasjegikt hver for seg, utsetter meg for en enda høyere riskio. Jeg har ikke vært overvektig i mange år. Hvis jeg tar tak nå (noe jeg da planlegger) - så vil jeg kunne redusere overvektsrisikoen for slitasjegikt enormt. Jeg er frisk og har god helse, foruten at jeg er litt stor. Jeg har gått ned 15 kg ifjor, og bedre helsen min enormt masse. Jeg har de siste årene ikke vært så særlig glad i å trene, og det skal bli utfordrene å komme over den terskelen. Terskelen føles mye lavere idag, enn den gjorde før skaden fordi jeg har en helt annen innstilling.

Foto: WeHeartIt

Det gikk idag en faen i meg. I august skal til kontroll hos ortopeden som opererte meg. Jeg skal selvfølgelig trene masse frem til da, og vise han at jeg har gjort som jeg skal. Fysioterapeuten min har lovet å hjelpe meg på vei, samtidig som det blir masse egentrening. Faen i meg idag er at jeg også skal vise at jeg kan redusere vekten min - slik han oppfordrer til. Jeg skal ha gått ned minst fem kg i vekt. Jeg sier bare fem kg, fordi jeg vil komme til å legge på meg muskelmasse, som veier mer enn fett. Jeg skal arbeide mot muskelmassen, og det er en vrien jobb. Men det er mulig! Fem kg ned i vekt, mens jeg bygger muskelmasse, betyr at jeg mister mer enn fem kg fett.

Jeg klarer det, gjør jeg ikke? Jo!
Jeg vet jo ikke hvor mye / hvordan jeg får trent. I starten nå så blir det, som bildet illusterer, styrkeøvelser mot lårmuskulaturen. Jeg kan ikke sette meg på sykkelen nå og bare sykle 10 km. Jeg må vente på fysioterapien og følge hennes opplegg - men det blir bedre for hver gang jeg trener og litt trening er bedre enn ingen trening. Jeg må også rette fokuset mot kostholdet - og fortsette med endringer som er sunnere enn de jeg har til nå. Kostholdsfokus trenger ikke å vente. Det starter jeg med nå.

Idag er en skikkelig trøttingdag. Jeg føler meg skikkelig dårlig form og kjempetrøtt - så jeg har rett og slett ikke orket å stå opp. Jeg fikk tilogmed servert frokosten min på senga idag.

Du kan lett se på bildet at jeg er skikkelig trøtting ...! Håret ser helt grusomt ut.

Noen ganger har man slike dager, så jeg tar det ikke så tungt. Jeg kvikner kanskje til i løpet av ettermiddagen :-) Det blir fortsatt noen rolige dager - fordi kroppen trenger det. Jeg skal prøve å få tak på fysioterapeuten min morgen slik at vi kan komme igang med trening til uka. Også skal jeg vel sakte men sikkert ta opp igjen arbeidet på bacheloroppgaven. Det var seks uker til innlevering igår og jeg har bare 1500 av 9000 ord - på papiret.

Har du en fin onsdag så langt? :-)

Jeg skal pusse opp soverommet mitt i løpet av sommerhalvåret (i form av at tak og vegger skal få se noen strøk maling). Jeg ønsker å gi rommet en liten oppfriskning og de tankene har jeg hatt lenge. Jeg har brukt litt tid idag og tittet litt rundt på nettet på jakt etter inspirasjon. Jeg tror jeg må bruke resten av kvelden på å tegne. Jeg prøver alltid å tegne ned ideene mine nrå jeg får de, selvom jeg nok ikke er så himmla flink til å tegne. 

Foto: Helge Eek  (klikk.no)

oto: Franciska Munck-Johansen / House of pictures (klikk.no)

Foto: Bård Jørgensen (klikk.no)

Foto: Mesnesperos

Foto: ELFTUG

Foto: Home-designing.com

Foto: home-designing.com

Lot du deg inspirere?
Jeg fikk ihvertfall flere ideer til hva jeg skal prøve å få til, til sommeren. Jeg hører pengelappene flagre avgårde! :P

Idag har kneet vært smertefritt (og ubevisst) i bøy og ut i full strekk. Vi snakker fremgang!

Joda, jeg går på sterke smertestillende og ingen vet hvordan det blir når jeg trapper ned med det, men smertestillende har jeg brukt før operasjonen også - og allikevel hatt vondt. Det at kneet nå har funnet frem til beveglighet uten smerter gir muligheter. Det skal sannelig bli gøy hos fysioterapeuten neste gang jeg skal dit. Det er fysioterapeuten som fra nå av skal ha regien. Det er bare hun som kan hjelpe meg til å gjenvinne muskelmasse og funksjon på en god og trygg måte :)

Det er en sann glede at det så tidlig etter operasjonen er fremgang. Jeg har tross alt ikke hatt noen som helst form for fremgang på mange uker! Det er et lys i tunellen igjen! Hurra :-D

Ny fotballkamp igjen. Denne gangen har det vært bortekamp - og det på en mandag. Jeg sier det rett ut: Jeg hater .... ok, hat er et sterkt ord... Jeg virkelig misliker mandagskamper. Det er en tilfeldig etterslenger, hvor engasjementet på langt nær er like givende. Det er noe med hele settingen rundt den kampen, som bare er tilfeldig. Dessuten gjør mandagskampen det vanskelig for mange supportere å være med til bortebanen, fordi det går utover jobb og skole.

Ole Gunnar Solskjærs menn fikk besøk igjen.
Jeg må vel være ærlig på at den realistiske siden av meg ikke gikk til denne kampen med særlig tro på at det skulle bli seier. Den mer optimistiske siden (den fins den også) har jo alltid trua, så den var bombesikker på at dette kunne gå veien og tre poeng ble med hjem til Åråsen. 

Bildet stammer fra forrige helg med annen motstander.

Det blir fort sånn at man blir skeptisk når flere av de sentrale, gode spillerne er ute med skade og de litt mindre gode, og mer uerfarne spillerne på ta på seg oppgaven istedet. Det lover sjelden godt før kampen setter igang. Det så en god stund ut som at det faktisk skulle gå Lillestrøm sin vei og at vi skulle vinne kampen, men så var det noe på slutten som gjorde at det ikke gikk slik allikevel. Jeg er, som Lillestrømsupporter, begynt å bli vant med at det går denne veien. Vi ledet, så scorte Molde, så endte det hele surt.

Det ble tap.
Tre mål til Molde. Bare to til Lillestrøm.

... og da er det været som har vært grått. Det har vært overskya og til tider regn. Kjedelige greier - for jeg vil ha sol! Jeg tenkte jeg skulle avslutte helgen litt med å trekke frem et par gode og gledlige elementer som har preget de siste to dagene. Det er ikke til å komme unna at de omhandler i størst grad kneskaden og den tilhørende operasjonen, men sånn er nå livet mitt akkurat nå og det gjenspeiler seg litt i bloggen.

Det er slikt vær jeg vil ha NÅ!

For det første vil jeg sende tusen vakre roser i deres retning. Jeg har satt veldig stor pris på de varme, støttende og hyggelige kommentarene jeg har fått på bloggen de siste dagene. Det betyr veldig mye å få slike tilbakemeldinger. Jeg skulle helst å gitt dere en klem hver som takk.

Et stort hjerte og en stor takk går til min kjære mamma og resten av familien min. Denne helgen har jeg tatt fire steg tilbake på avhengighetsskalaen. Jeg har blitt enda større grad avhengig av hjelp til praktisk talt alt. Det er tungt å virke storforlangen og masete, men de tar det med et smil og det hjelper for meg. Jeg aner ikke hvordan jeg noen gang kan få takket de for disse ukene og all den hjelpen jeg har fått. Verdens beste familie - uten tvil!

Smertene har vært et problem siste tolv uker og var et kanonstor problem på fredag. Nerveblokkade gjorde susen og denne helgen har jeg nærmest ikke kjent på smerter i det hele tatt. Det er rene friheten og himmelrike. Jeg tar vel og merke fortsatt gode doser smertestillende, men heller det for en periode til dette avtar.

Jeg hatt store utfordringer med nattesøvnen siden skaden oppstod i januar, og sovet meget dårlig hver bidige natt siden. Ettersom smertene natt til lørdag (pga. blokkaden) var under 100% kontroll - fikk jeg endelig sove skikkelig. Jeg sov i over 12 timer, og det sammenhengende. En helt ubeskrivelig følelse når jeg våknet opp på lørdags formiddagen. Også natt til søndag ble søvnfull, og mamma måtte tittet innom meg kl. 11 - for å se om det i det hele tatt var liv i meg.Jeg kjenner på hvor sliten kroppen er og hvor utrolig godt det er å få sove skikkelig ut. Søvn er viktig!

Nå er det straks mandag. Hele den kommende uken skal tilbringes i ro. Jeg skal bare slappe av og ta det rolig. Hvis jeg har lyst så jobber jeg kanskje litt med bacheloroppgaven min, men jeg har tillatt meg selv en uke fri fra skolearbeid. Helsa går foran. Jeg håper du har hatt en fin helg og at du har kost deg masse.

Jeg ønsker alle en fin ny uke - fyll den med noe spennende! :)

-

PS: Benytt sjansen til så stille meg spørsmål i spørsmålsrunden jeg har gående.
PS2: Visste du at jeg har fått meg fan-page på Facebook? Sjekk ut linken og like! ;-) 

Jeg tenkte det var på tide å la dere få bli kjent med meg, utifra deres egne behov. Derfor kjører jeg igang med en spørsmålsrunde - en inspirasjonsak jeg har fått fra mange av dere andre bloggere. Dere står fritt til å stille meg akkurat de spørsmålene som er. Du har sikkert lest bloggen min og lurt på noe rundt meg eller det jeg driver med. Now is your chance - skrik ut :)

Jeg tenker å la muligheten ligge åpen en ukes tid, også får dere svar etter det! :)

Så nå er jeg spent. Jeg håper det dukker opp noen spennende og kanskje utfordrende spørsmål!

Denne posten bli lang tror jeg, og det er fordi jeg har virkelig behov for å skrive ned dagens opplevelse. Opplevelsene har vært enorme, og jeg har behov for å skrive ned for å få sortert tanker.

Noen mennesker skal få sin dose ros gjennom denne bloggen - to av dem. Resten fortjerner ikke ros - de bør heller to enkelte elementer av skolen om igjen. Operasjonen i seg selv gikk fint. Overlegen fant skade bak på patella (kneskåla), samt på både laterale (utside) og mediale (innside) femurkondyl (de to "kulene" nederst på lårbenet). Du kan tenke deg et oversiktsbilde av Himalayafjellene, og så se det for deg inni kneet i et miniatyr format. Han fant også to løse beinsplinter. Nå er beinsplintene fjernet og alle spisse flater er slipt, pusset og skrapt ned til fine, glatte flater igjen.

Foto fra google.com

Du kan få et lite innblikk i skadene her på disse to bildene.

Selvom operasjonen gikk veldig fint, så ble det store utfordringer etterpå. Jeg fikk smerter jeg aldri før har opplevd. De var verre enn den dagen jeg ble lagt inn med akutt skade. Jeg følte jeg levde i et helvette. Sykepleierne ga meg smertestillende - dose på dose til et punkt hvor de plutselig ikke ga mer. De mente smertene var kunstige - det var ingenting som tilsa at jeg skulle ha så vondt. Jeg lå der med sterke smerter, god neddopet på medisiner jeg følte fungerte dårlig (kanskje har jeg en stor toleranse for denne type medisiner), jeg pustet uregelmessig og klarte virkelig ikke å slappe av. Sykepleieren sa det ikke var mer å gjøre. Jeg ba om å få prate med legen.

Legen - legg merke til legen. Han som tilhører yrkesgruppen som oppfattes som mer arrogante enn sykepleierne. Slik var det sistgang jeg ble lagt inn - da var det legen som var dust, og sykepleierne som var engler. Denne gangen omvendt. Forrige gang måtte det også mye smertestillende til. Jeg lurer jo nesten på om jeg har en form for toleranse når begge ganger har vært så smertefulle uten at sykepleier har hatt evne til å smertelindre. Legen kom, og han følte jeg forstod meg. Han sa at det som var blitt gjort kunne gjøre vondt, og mente smertene var kanskje litt over som var å forvente. Han presiserte viktigheten av å komme seg hjem og bli bedre hjemme. Det har så mye å si!

Etter å ha tenkt og observert meg i tre minutter, bestemte han seg tilslutt for å få satt en nerveblokkade. Anestesilegen ble tilkalt, og fikk satt lokalbedøvelse inn i en av de store nervene i låret. Det funka, men jeg sliter fortsatt med smerter selvom de er sterkst smertene er redusert og kontrollerbare. En lege som ortopden min idag skal du lete rimelig lenge etter for å finne maken til. Resultatet ble hjemreise og god pleie av mamma... og her sitter jeg nuh!

Den andre som fortjener ros er anestesisykepleieren min. Fra første stund hun kom, kjente jeg meg trygg under hennes omsorg. Hun førte an en god, lattermild tone og forsøkte å foksuere vekk fra smerter og operasjon, og over på engasjerende temaer som f.eks det yrket vi deler. Fra hun hilste på meg og til jeg sovnet, følte jeg meg ivaretatt og i trygg hender. Jeg var aldri nervøs for inngrepet, og hun var så fin sykepleier at jeg heller aldri ble det.

De som ikke fortjener ros er sykepleierne på Dagkirurgisk senter. Jeg beklager, men jeg føler meg som en liten dust når jeg få nærmest kjeft fordi jeg våger å si ifra at jeg har vondt. Jeg kan ikke noe for at mine smerter ikke er typiske og A4. Jeg kan ikke noe for at jeg ikke responderer på sterke narkotiske stoffer. Jeg følte jeg var en del av mengden i behandling, men ikke i symptomer. Jeg synes det er synd at sykepleiere tror smerte kan måles på samme måte som man vurderer størrelsen på en ytre blødning - objektivt, men smerte er en subjektiv følelse og kun pasienten selv som kan sette ord på. Jeg synes det er synd at sykepleier inntar en arrogant holdning og nærmest hinter frempå at jeg overdriver. Du føler deg jo som en hypokonder der du ligger, og tror du egentlg er kommet til helvette.

Jeg følte meg aldri godt ivaretatt verken før eller etter operasjonen fra sykepleierne. På et tidspunkt klarte jeg ikke å si ifra. Jeg prøvde istedet å kontrollere smerten på egenhånd, og hva skjedde? Jo, jeg gråt, pustet anstrengt og uregelmessig, lå urolig og var regelrett plaget. Var det noen som så det? Nei, jeg lå bak en forheng ingen så bak. Jeg husker ikke engang navnet på sykepleierne mine inne på oppvåkningen, for jeg tror aldri jeg fikk vite det (foruten den første). Jeg husker navnet på anestesisykepleieren, operasjonssykepleieren og legen - for de var hyggelige og hilste på meg.

Jeg lå på operasjonssalen fra 1040 til ca. 12.30. Operasjonen tok ca. en time. Etter det skulle jeg nok - etter normalen vet dere - vært klar for hjemreise rundt klokka 15.00, men istedet var jeg der helt frem til "stengetid": Da ble jeg jagd hjem - like greit. Det ble mye bedre når jeg kom hjem - jeg fikk nemlig omsorg, samt McDonald til middag. Haha - det er så langt fra sykehusmat du kan tenke deg! Nam,nam!

Nå skal jeg ta en rolig helg og bare slappe av. Jeg er spent på hvordan smertene blir når nerveblokkaden går ut - som er imorgen engang. Det blir spennende. Uansett, operasjonen bar frukter og det er nå stor tro på at dette skal funke og gi den bedringen man ønsker!

... og jeg er så klar.

Det er tidlig morgen. Klokken er nesten 06.00. Jeg er fastende (og selvføgelig da typisk nok fryktelig sulten...) Det er begrensninger på hva man kan spise og drikke før operasjon. Man kan ikke spise noe de siste seks timene før operasjon og kan kun drikke klare væsker (vann eller saft) opp til to timer før operasjonen. Derfor ble det et glass vann dag jeg våknet, fordi jeg var meget tørr i munn. Det blir nok en god dose intravenøs væske når jeg ankommer sykehuset. Det gjelder å ikke falle i blodsukker. Jeg skal møte på sykehuset senest kl. 07.30. Når operasjonen finner sted aner jeg ikke, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet og forvente en god stund ventetid.

Jeg tror dette blir det eneste innlegget for dagen. Kanskje titter jeg innom igjen imorgen :) For de av dere som skulle ha interesse av å vite hvordan det har gått, så skal jeg oppdatere så snart jeg kan ;-)

Jeg ønsker dere alle en god fredag, og en super helg!

ØNSK MEG LYKKE TIL!

Dagen i dag startet veldig trist med begravelse til min grandtante. Det var en verdig og fin begravelse, og presten holdt en veldig fin tale om avdøde. Etter begravelsen var det minnesamvær, så du kan si jeg var ganske sliten da jeg kom hjem med både hodepine og smerter i kneet. Det har derfor vært litt stille på bloggen til nå.

Takk for alle koselige kommentarer om designet mitt. Jeg er veldig fornøyd, og som en av kommentarene påviste så minner det veldig lite om å være på blogg.no ;-)

Etter begravelsen har jeg brukt tiden på forberede til i morgen og operasjonen. Jeg fikk tilsendt et par skjemaer jeg måtte fylle ut, blant annet ett om jeg har noen spesiell sykdom eller lignende som kan påvirke anestesien. Det har jeg ikke, så alt uten om et spørsmål fikk svaret nei. Det eneste spørsmål jeg følte for å svare ja på var om jeg følte meg frisk, og det gjør jeg selvom jeg er skadet.

I kveld skal jeg pakke ferdig en "sykehusbag" som skal stå i beredskap. Det er nemlig en fare for at jeg kan bli innlagt på vanlig sengepost etter operasjonen. Jeg må være forberdt på det, men målet er at jeg skal hjem igjen i morgen. Det er slik at en av alternativene de kan velge å gjøre under operasjonen imorgen, krever visstnok at jeg blir liggende i et døgn før jeg kan stå opp. Jeg skal pakke bagen slik at mamma bare kan ta den med seg, på ettermiddagen hvis hun må på sykebesøk.

Før jeg pakker bagen, så blir det et lengre avslappende bad. Jeg må fjerne neglelakk, også har jeg litt teiprester rundt skadede kne som må skrubbes vekk. Jeg gjør det ikveld, selvom jeg må dusje også imorgen tidlig. Jeg skal også spise en skikkelig kveldsmat, så jeg unngår å våkne opp skrubbsulten. Det er kjedelig når du ikke kan spise.

Har du hatt en fin torsdag og er klar for helg imorgen?

Jeg er nesten litt stolt. Har jeg lov?
Den siste uka, når bacheloroppgaven har vært et stort ork har jeg koblet av med dette arbeidet. Det er jo et veldig minimalistisk design - noe jeg lett blir inspirert av. Det enkle og rene. Det er derfor ikke det mest avanserte arbeidet jeg har gjort, men det har vært utrolig utfordrende.

Hva synes du om mitt nye design?
Jeg håper du liker det og ikke lar deg skremme slik at du forsvinner ;-)

Jakt på Norges lengste ord? Jeg aner ikke - men vedlikeholdsbehandling (som dog er sammesatt av to ord) er rimelig langt. 

Bilde illusterer hvordan jeg har ligget på benken hos fysioterapeuten to ganger i uken de siste elleve ukene. Jeg har ligget slik idag også. Treningen bærer lite frukter, men det er viktig å vedlikeholde muskulaturen best mulig. Det er nemlig stor risiko for at jeg "mister kontakten" med lårmuskulaturen min. Risikoen har økt for hver uke som har gått. Hvis denne kontakten forsvinner så får jeg en veldig mye tyngre jobb med å gjenvinne tidligere funksjon. Vi kan si det lett at det blir myye trening resten av året!

Etter fysioterapi er formen ofte dårlig, fordi det er slitsomt, tungt og smertefult. Så jeg tar det rolig nå etter lunsj. Det blir å følge rettsaken. Jeg er av de som har ganske stor interesse for rettsaken og denne personen som er tiltalt. Misforstå meg rett. Dessuten driver jeg å lager opp mitt helt egne design til bloggen - som jeg begynner å se resultater av, så jeg har veldig lyst til å bli ferdig! Jeg er ikke særlig dreven, så det tar tid.

Jeg ønsker dere en fin dag!

PS: Du kan lese et bloggportrett av meg hos Kari idag!
Ta en titt innom her. Legg gjerne igjen en hilsen på hva du synes! 

Jeg har prøvd å samle sammen de bloggene jeg leser fast, som oftest via Bloglovin' i en liten oversikt. Jeg er alltid på jakt etter nye, gode blogger å lese. Hvis du har tips, del det gjerne i kommentarfeltet under dette innlegget. Innlegget oppdateres, når jeg har ny, spennende blogger jeg synes du burde vite om! :)

 

• Camilla - http://cdidriksen.femelle.no
• Cassandra - http://cassandraberg.com
• Christine - http://christinelovendahl.com
• Christine - http://chiss.blogg.no
• Gry - http://puttefnask.blogg.no
• Hilde - http://hilde88.wordpress.com
• Kari - http://www.lillesmurf.no
• Kristine - http://kristinebs.com
• Marit - http://maritg.blogspot.com/
• Marita - http://maritagundersen1991.wordpress.com
• Marlene - http://missmarlene.femelle.no/
• Martine - http://martii.blogg.no
• Mona - http://monablarsen.blogg.no
• Nina C - http://inmystrangeworld.wordpress.com
• Siv - http://motionocean-siv.blogspot.com
• Tonje - http://www.tonjensin.wordpress.com

 

 

• Franciska - http://franciskasvakreverden.blogspot.com
• Hege - http://hegemorsstorelilleverden.blogspot.com/
• Heidi - http://www.frufly.blogspot.com/
• Kremmerhuset - http://http://kremmerhusbloggen.blogspot.com/
• SignePling - http://signepling.blogspot.com/
• Vakre Hjem - http://blog.vakrehjem.com/
• Vibeke - http://www.mammas-hus.com

 

 

• Gudrun Jona - http://hodetmitt.no
• Kayso - http://kayso.net
• LilleHege - http://litloo.com

 

• Benedicte Bull - http://www.benediktebull.com
• Bianca Nustad - http://www.biancanustad.com/
• Jenny Vennberg - http://www.jennyvennberg.se/blogg/ 
• Maren - http://marenviks.blogg.no/

 

 

• Passion4baking  - http://www.passionforbaking.com/
• Trines matblogg - http://trinesmatblogg.no/

 

 

• Fotballfrue Caroline - http://www.fotballfrue.no
• Linnea Myhre - http://www.linniiie.com/
• TegneHanne - http://tegnehanne.no